Pengespilloven: dette ble endret i 2023, og dette har kommet til siden

Lov 18. mars 2022 nr. 12 om pengespill trådte i kraft 1. januar 2023. Den erstattet totalisatorloven fra 1927, pengespilloven fra 1992 og lotteriloven fra 1995, og samme dag trådte en ny, samlet pengespillforskrift i kraft. Den viktigste endringen etter 2023 er DNS-blokkering, som ble tilføyd i 2024 og tatt i bruk fra 1. januar 2025.

Tre lover ble til én

Før 2023 var pengespill i Norge regulert av tre lover. Pengespilloven § 38 lister opp hvilke som ble opphevet:

Den nye loven, lov 18. mars 2022 nr. 12 om pengespill, trådte i kraft 1. januar 2023. Lovdata beskriver den som en oppdatering og samling av de tre lovene, med enkelte nye bestemmelser. Samme dag trådte forskrift om pengespill (pengespillforskriften) i kraft. Den samler reglene som tidligere lå spredt i mange forskrifter, og er bygd opp i fire deler: felles regler for ansvarlige og trygge spill, enerettstilbydernes spill, spill som andre kan tilby, og saksbehandling og sanksjoner.

Vil du vite hvordan reguleringen har utviklet seg over tid, kan du lese om historien om pengespill i Norge.

Hva som ble videreført

Mye av innholdet var ikke nytt. Det gjelder særlig selve modellen:

• Eneretten: Etter § 10 har Norsk Tipping og den som har tillatelse til pengespill på hest etter § 14, i dag Norsk Rikstoto, enerett på pengespill som krever særlig offentlig kontroll. Lovdata skriver at eneretten gjelder spill med høy omsetning, høye premier eller høy risiko for spilleproblemer.
• Forbudet mot betalingsformidling: § 5 forbyr å formidle betalinger inn til og ut fra pengespill uten tillatelse. I et informasjonsbrev til bankene fra april 2023 skriver Lotteritilsynet at forbudet er videreført fra tidligere lovgivning, og at den nye loven ikke medfører store endringer i bankenes plikter. Forskriften presiserer likevel undersøkelsesplikten (§ 98) og at bankene skal stanse transaksjoner også når deres egne undersøkelser viser at det gjelder ulovlig spill, ikke bare etter vedtak fra tilsynet (§ 96).
• Forbudet mot markedsføring av ulovlige spill: Også dette fantes før 2023. I informasjonsbrevet fra 2023 omtaler Lotteritilsynet det uttrykkelige forbudet mot å markedsføre pengespill uten tillatelse som en del av regelverket, og skriver at det nye med loven er at også medvirkning til å tilby og markedsføre slike spill er forbudt.

Hva som er nytt eller strammet inn

Den nye loven og forskriften inneholder regler som enten er nye, eller som nå er samlet og gjort felles for alle som tilbyr pengespill:

• Medvirkning: § 4 forbyr å tilby eller medvirke til å tilby pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse. Lotteritilsynet skriver i informasjonsbrevet fra 2023 at det med den nye loven nå også er forbudt å medvirke til å tilby og markedsføre pengespill uten tillatelse.
• Markedsføring: § 6 tillater markedsføring bare så langt det er nødvendig for å informere om spilltilbudet. Det er forbudt å markedsføre spill som ikke er tillatt, å markedsføre mot mindreårige, og å rette markedsføring direkte mot personer som har reservert seg. Forskriften § 15 krever at markedsføring inneholder tydelig informasjon om aldersgrense og kontaktinformasjon til Hjelpelinjen, og § 16 a forbyr markedsføring som glorifiserer spill eller fremstiller det som risikofritt.
• Felles krav til ansvarlig spill: § 7 slår fast 18-årsgrense for alle pengespill og forbyr spill på kreditt. Forskriften § 10 forbyr autoplay, det vil si automatisk start og gjennomføring av flere spillsekvenser uten aktiv handling fra spilleren. Etter § 11 er det forbudt å benytte VIP-program, bonus- eller gratisspill eller lignende personlige økonomiske insentiver for å fremme deltakelse i pengespill.
• Åpningstid: Forskriften § 12 bestemmer at pengespill bare kan tilbys mellom klokken 07.00 og 01.00. For enkelte spill som er nevnt i forskriften § 20, gjelder tidsrommet 07.00 til 03.00.
• Innholdet i markedsføringen: Etter forskriften § 15 skal markedsføringen balanseres mellom risiko og ansvarlighet. Ansvarlighetstiltakene skal være mer synlige når spillet har høyere risiko for å utvikle uheldig spilleadferd, og markedsføringen skal være faktabasert, informativ og ikke villedende. Vinnersannsynligheten skal oppgis så langt det er praktisk mulig, og markedsføringen skal ikke gi inntrykk av at vinnersjansene er større enn de i realiteten er.
• Egnethet: Etter § 9 skal ledelsen hos tilbydere som er omfattet av hvitvaskingsloven, være egnet, og må legge fram politiattest.
• Faste tapsgrenser hos Norsk Tipping: Forskriften §§ 26–28 setter maksimale tapsgrenser og regler for hvordan grensene kan endres. Se tapsgrenser hos Norsk Tipping.

Lotteritilsynets verktøy

Lotteritilsynet fører tilsyn etter loven (§ 24). Etaten heter i daglig tale Lotteri- og stiftelsestilsynet, men i loven brukes navnet Lotteritilsynet. Kapittel 6 i loven gir tilsynet en verktøykasse:

Overtredelsesgebyr etter § 36 kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt bryter blant annet §§ 4, 5, 6 andre ledd og 7, men bare når bruddet er vesentlig eller gjentatt. At gebyret også rammer enerettstilbyderne, viser en sak fra 2024: Lotteritilsynet ila Norsk Tipping et gebyr på 4,5 millioner kroner etter at en spiller ved en feil fikk utbetalt 25 millioner kroner fra KongKasino. Ifølge Lotteritilsynet opprettholdt Lotterinemnda vedtaket, men satte gebyret ned til 2,5 millioner kroner.

DNS-blokkering: den store endringen etter 2023

Den mest synlige endringen kom ikke i 2023, men ved lov 14. mai 2024 nr. 22. Den tilføyde en ny § 32 a, som gir Lotteritilsynet adgang til å pålegge internettilbydere å DNS-blokkere nettsteder som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse. Endringen bygger på Prop. 6 L (2023–2024) og gjelder fra 1. januar 2025.

Loven setter noen grenser for verktøyet:

• Pålegg kan bare gis når grunnene for det veier tyngre enn ulempene. Vurderingen skal blant annet ta hensyn til internettilbyderne, eieren av nettstedet og informasjons- og ytringsfriheten.
• Pålegget kan bestemme innholdet i en landingsside som brukeren ser i stedet for nettstedet.
• Faller grunnlaget bort, skal Lotteritilsynet oppheve pålegget hvis eieren ber om det.
• Tvangsmulkt etter § 33 kan også brukes for å få gjennomført en DNS-blokkering.

I praksis kom de første vedtakene våren 2025. Lotteritilsynet oppgir denne tidslinjen:

1. 24. mars 2025: vedtak om blokkering av 57 nettsteder eid av 23 selskaper.
2. 12. juni 2025: vedtak om blokkering av 47 nettsteder.
3. November 2025: varsel om planlagt blokkering av 178 nettsteder.
4. Februar 2026: vedtak om blokkering av 134 av disse. Resten hadde endret nettstedene sine.
5. September 2026: varsel om planlagt blokkering av 62 nye nettsteder.

Totalt oppgir tilsynet at 238 nettsteder drevet av 72 selskaper er blokkert, og at 71 nettsteder ble endret slik at de ikke lenger retter seg mot Norge. Les mer i artikkelen om DNS-blokkering av utenlandske spillsider.

Hva loven betyr for deg som spiller

Loven retter seg mot dem som tilbyr, medvirker til eller markedsfører pengespill uten tillatelse. Straffebestemmelsen i § 37 nevner ikke spillerne. Lotteritilsynet skriver på sin side om blokkering at spillere ikke straffes for å besøke et blokkert nettsted, og landingssiden sier at du ikke har gjort noe ulovlig ved å søke opp nettstedet.

At det ikke er straffbart å spille på en utenlandsk side, betyr ikke at det er godkjent. De praktiske følgene er tydelige:

• Ingen norsk myndighet fører tilsyn med selskapet, og du har ikke norske klageorganer å gå til.
• Banker i Norge skal stanse betalinger til og fra selskaper uten tillatelse. Lotteritilsynet advarer om at gevinster fra slike selskaper derfor ikke alltid blir utbetalt.
• Nettstedet kan bli DNS-blokkert, og du blir da sendt til en landingsside.
• De norske reglene om tapsgrenser, forbud mot bonuser og forbud mot autoplay gjelder ikke hos selskaper uten norsk tillatelse.

En bredere gjennomgang av hva som er lov, finner du i lovligheten av pengespill.

Forskriften endres stadig

Loven er endret flere ganger siden 2023, sist ved lov 6. desember 2024 nr. 74 om overskuddet fra Norsk Tipping. Forskriften endres oftere: ifølge Lovdata er den sist endret ved forskrift 8. september 2026 nr. 1749. Skal du sjekke en bestemt regel, bør du alltid lese den gjeldende teksten på Lovdata i stedet for en eldre gjengivelse.